Endelig skulle det komme noen på besøk igjen. Hanne hadde hatt planene klare en stund, Siv bestemte seg i sommer en gang, og Trude kastet seg rundt i siste liten og ble med over dammen.
Svœrt rutinert ankom reisefølget, faktisk før tiden, med selvutnevnt reiseleder Hanne i spissen med liten tom koffert plassert inni stor tom koffert. Mulig hun hadde et klesskift med i håndvesken som forøvrig så ut til å veie mer enn liten-tom-stor-tom koffert. Den var full av garn og strikketøy, bøker og snop. Hun hadde tydeligvis sett for seg FERIE med stor F. Det viste seg fort at de 2 andre Sandvikspikene hadde planer mer i retning av ferie med litt mindre f og stor S. Siv hadde vœrt på shoppingvannvognen i månedsvis, kredittkortene var pusset støv av og klare til bruk.
Men først skulle det vœre demokratisk trekning av enkelt og dobbeltrom, i regi av reiseleder. Ingen valgobservatører kunne bevitne at trekningen gikk forskriftsmessig for seg, så Hanne gikk for de 2 andre noe overraskende av med seieren og installerte seg på kvisten, og feiret med en kald happy Buddha ved bassengkanten.
Siv og Trude tok dobbeltrommet nesten uten protester, voksne og flinke var de:)
 |
| Happy Buddha, happy Hanne |
Det ble en tidlig kveld, for allerede neste dag var det tidlig opp til Texas-dag på sjømannskirken, og jentene ville vœre med. Siden det var en stund siden noen av de hadde snakket med Jesus, var det på tide å friske opp litt. Men helt ukjent med kirke er de jo ikke, alle har tross alt hatt konfirmanter. Jeg hadde på forhånd sagt at de som ikke snakker med Jesus så ofte også kan gå i sjømannskirken, spesielt når det er høyere cowboyfaktor enn bots- og bedefaktor. Men rett skal vœre rett, vi ble vel ikke blåst av banen noen av oss av den gudstjenesten, men vi var ute, solen skinte, cowboyhatten var på og livet var i grunnen ikke så verst.
Norsk og sporty, der har du disse damene. Noen løp både på egenhånd i ring rundt huset, og vi var på lengre turer borte med de 2 fine vannene. Til og med Trude var ute og løp:) Tror hun fremdeles venter på jeg-liker-og-jogge-gjennombruddet, men det kommer! Nå har du ihvertfall joggesko, da er jo mye gjort!
Friluftslivet i Texas er ikke for pyser, men heldigvis er Hanne en tøffing, det er jo lett og se.
Da er det greit å slappe av i massasjestolen og få nye negler både her og både der. Det er en første gang for alt Hanne selv om jeg har sett deg mer komfortabel enn dette.
Men man kan altså bli så fryktelig sliten av dette feriekjøret, og da er det bare å legge seg på rekke og rad og blunde litt, for etterpå er det jo mer shopping:)
Lunsj og KAKE på Cheesecake Factory på Memorial.
When in cowboyland, do as the cowboys do, gå på Mo's cowboybar, dance line-dance and drink cowboydrinks.
Vi trodde jo vi gled rett inn i cowboyklientellet, hadde jo tross alt dongerijakke på. Men da Mo selv kom og spanderte en runde med shots på oss og ønsket oss velkommen, innså vi vel at vi nok så ut som de cowboykikkerne vi var:)
Tok riktignok litt tid før vi skjønte at det var livemusikk i andre delen av lokalet. Men etterhvert ble vi riktig varm i trøyen, og hev oss ut på dansegulvet. Tror det var min første linedance ever, men med kyndig instruksjon fra en grasiøs negerdame klarte vi oss veldig bra! Og etterpå var det Tequila, eller var det før? Husker ikke helt i farten.
Lørdagen reiste jeg, Siv og Trude til Brazos Bend for å se om vi kunne treffe noen alligatorer. Det var godt og varmt den dagen, og Hanne som ikke er så glad i alligatorer, slappet'an med øl og bok ved bassenget.
De klappet en babyalligator, og så gikk vi for å leite etter en litt større slektning. Vi gikk og gikk og gikk.
Jeg var redd for at vi ikke kom til å se noen ting, det er jo tross alt ikke en dyrehage, men heldigvis dukket det opp en rugg til slutt.
En uke går fort, det ble shoppet til siste sekund, men det ble og tid for god mat og god drikke. Lørdag kveld var det tid for hjemmelaget Strawberry Daiquiri, filosofi og andre godsaker i jacuzzien. Litt nattbading ble det og.
Det var mange bekymringer knyttet til kiloprisen på overvekt, kjøp av ekstra koffert, og hvordan i all verden skal vi få med oss alt dette hjem??
Ingen hadde orket å ta nederlaget med å prøvepakke, det var bare å bite i det sure eplet når den tid kom. Stor var derfor overraskelsen da alle tre noe slukøret kom ned og fortalte at de hadde fått igjen lokket på koffertene sine helt på egenhånd. DA KUNNE DE JO HA SHOPPET MER!!!!!!!!!!! Den tabben gjør de nok ikke igjen:)
Tusen takk for besøket damer, jeg er veldig glad for at dere fikk det til. Håper jet-laget har lagt seg etter den ufrivillige rundturen i Europa dere fikk på hjemreisen. Der og da sikkert grusomt irriterende, men i ettertid forhåpentligvis en av livets små bagateller.
Snakkes til jul!!
