Kalde føtter..

Om 8-9 timer er vi på vei til Texas. Har vi husket alt? Nei. Er vi klare? Kanskje. Johnny og Madonna er forvist til utvekslingsopphold i Sandviken. Håper de ikke er langsure.

Det var mange å ta farvel med, og ikke alle synes det var en like god ide at vi bare skulle flytte sånn på denne måten. Men vi håper på masse besøk! Så får vi se hvordan det går. Først gjelder det å komme seg inn i landet, ingenting er en selvfølge i USA:) Om vi har kalde føtter? Nei, ikke ennå ihverfall. Og Yr melder om 41 grader i Katy i morgen ettermiddag, så det skal vel vœre mulig å tine opp noen kalde norske føtter.

See you in Texas!

Her skal vi bo

Her er huset i White Eagle Lane som venter på å bli invadert av bergensere. Vi kaller det bare Ørneredet, og synes det ligner bittelitt på et menighetshus forfra.



Og baksiden av huset ser sånn ut:

Hvem sa det skulle vœre enkelt?

 Oslo vet virkelig hvordan man skal få en bergenser til å føle seg hjemme, og åpnet selvsagt alle sluser da vi stilte oss opp utenfor den amerikanske ambassaden grytidlig i morges. Positiv til Dovre faller er mitt mellomnavn, så jeg tok det med et smil og kjøpte 3 nye paraplyer på 7/11. Om noen fra ambassaden likevel er usikker på om det finnes forbedringsmuligheter i visaprosessen er det bare å kontakte meg. Jeg fikk god tid til å tenke der i køen på et trangt fortau, mens regnet øste ned og medbrakt bagasje må vœre mindre enn en kortstokk for å vœre US approved. To glade og morgenfriske barn hadde vi også med som fordrev tiden med å spørre hvor mye klokken var og om det var lenge igjen å vente.
Innendørs viste det seg etterhvert at 2003 var en svœrt dårlig årgang når det gjaldt mye, men spesielt når det gjalt pass, så selv om visumsøknaden min så ut til å vœre ok, måtte passet skiftes ut. Grønland Politistasjon neste, vent 5 timer (det gjør jeg nå), lever passet på ambassaden igjen (hvis den fremdeles er åpen), og ta flyet hjem (hvis jeg rekker det. )
Planen er å komme seg hjem i kveld, for i morgen står tindebestigning av Arnanipa med Sandvikspikene på programmet!

Ingen enkel sak å emigrere.

Da er vi i gang på bloggingens landevei! Ingen Texas-eventyr uten ville mengder med papirarbeid, men nå nœrmer det seg noe her. I morgen tidlig er planen å vœre førstemann i køen på den amerikanske ambassaden for visum-intervju. Så er det bare å krysse fingrene for at alt går på skinner!