A walk in the park

Med store forventninger la vi ut på søndagstur til Brazos Bend State Park. Vi (les:jeg) hadde tenkt at vi skulle vœre skikkelig tidlig ute, men late søndagsmorgener i sengen går som kjent litt fortere enn planlagt, så vi var litt bakpå allerede der. Pytt, pytt.. Blir sikkert ikke SÅ varmt, tenkte jeg. Vi hadde hørt at her kunne alligatorer plutselig dukke opp på stien foran oss og at det var slanger overalt, så vi var veldig spente.

Vel fremme i parken hadde temperaturen steget til 34 grader celcius, men vi startet jakten på villdyrene med friskt mot. Vi ble anbefalt å gå ned til Elm Lake, der skulle de store ruggene vœre. Men siden det ikke hadde regnet i parken de siste 3 månedene, var innsjøen skrumpet inn til en liten gjørmedam, og alligatorene var minst like varme vi var, og beveget knapt på en ugge. 

Her har vi snikende ullteppe; han var tydeligvis dritlei av både varmen og oss, og prøvde umerkelig å snike seg unna.

Vi gikk andektig på stiene, men de villeste dyret vi traff var en firfisle, og en titanic-inspirert fugl stående stanhaftig på et synkende vannlijeblad.

Denne familien var også på søndagstur

Vi tørket svetten, klappet pliktskyldigst den lille alligatorbabyen, og satte oss i bilen. Ungene ble lovet at nå skulle vi ihvertfall finne oss en vannpark å kjøle oss ned i. Men pussig nok er ikke 34 grader celcius varmt nok til at vannparker er åpne i slutten av september, så det ble bading i eget basseng istedenfor. 

Og i treet vårt utenfor døren satt vår venn ekornet og ventet på oss.

Far fyrer opp grillen, og alle ble fornøyd.

Kaffilykkelig og morestolt.

Sikkert ikke ordentlige ord, men like fullt; i dag er jeg kaffilykkelig og morestolt. Helt siden vi kom til Texas har jeg drukket pulverkaffi, og kan med hånden på hjerte si at det ikke har vœrt noen humørhøydare. Men i dag kom den hyggelige UPS-mannen på døren med min splitter nye gule kule espressomaskin. O' LYKKE!!! Har drukket så mange kopper i kveld at det nok blir kontinuerlig døgning til langt ut i neste uke. Er den ikke fin?

Og i går kom de 10 små eskene vi hadde med flyfrakt. Ikke mye, men veldig viktige ting som måtte vœre med: Bilde av meg og min kjœre venninne Karin som jeg savner veldig. Men jeg tror hun har glemt meg, for hun har ikke ringt en eneste gang, og er jaggu begynt å løpe marathon!

 Nydelige farmor som døde i vår, og som ble 103 år gammel.

Mummikoppene som minner meg om Karin og Sørensen, og de fine alvekoppene som minner meg om skjønne frøken Christina som plutselig ble fru Christina. Og de fine glassene fra København og Stå-på!-boken fra Anne Brit  med det store hjertet.

Og så er jeg litt morestolt i dag fordi jeg har hjulpet Karina med matteleksene selv om hun ville vente til faren kom hjem fordi han nok kunne det best. Men han skjønte det ikke, men det gjorde jeg:) HURRA!

Men aller mest morestolt er jeg av Andreas som fikk 120 av 100 grades i Art. Og av Karina som ikke ville vœre dårligere og tegnet en "two-point perspective" tegning som om det skulle vœre den enkleste sak i verden. Det har de nok fra moren, jeg har bare ikke fått utviklet talentet ennå:)

Her er dagens art-oppgave for Andreas:

Og her er Karina sin:

Så vi står på så godt vi kan og gleder oss over de små tingene. De er det tross alt flest av!

Fin fredag

Ukens opptur:
Ble nektet å kjøpe øl på supermarkedet. Kunne ikke bevise at jeg var over 40 år.... Fair enough! (Heldigvis var Ketil med, og han ble ikke spurt om legitimasjon.)

Ukens nedtur: 
"Do you have any grandchildren?" Halloo!! Kan man ikke bli skutt for denslags unappropriate questions her i Texas? Må vel opp en prisklasse på rynkekrem, IGJEN..

 




Fremdeles ganske nye her, og GPSen er fremdeles min beste venn, men horisonten utvides dag for dag. Har kjøpt oss sykler og utforsket nabolaget, og vi treffer stadig på Snipp og Snapp.  De er ganske kjappe, det gjelder bare å vœre kjappere enn dem!

Skal snart manne meg opp til å kjøre i spagettikrysset. Men ikke i dag..

Appelsintre ved bassenget,

og appelsinbil i oppkjørselen..
Heldigvis bare leiebil, men jeg finner den alltid igjen på parkeringsplasser fulle av grå like biler. Begynner faktisk å like den!

Vi er som regel i bil på vei til en aller annen butikk ved solnedgang, og det er ganske spektakulœre solnedganger her, selv gjennom skitne bilvinduer i endeløs kø på motorveien

"Gjetost"? Jaja, samma det. Den er sikkert laget av mange fine fete gjetere. God er den ihvertfall, skidronningen fra Tine.





Helgen står for døren, og ungene nekter å vœre med på mer shopping, så vi skal bruke dagene til å se oss litt rundt, bli litt bedre kjent i området og kanskje ta en tur i en vannpark? Helgen er ennå ubrukt, alt er mulig, det er jo bare fredag i dag! Ha en strålende helg!

En spennende start

Yeah! Endelig på nett! Den første uken har vœrt travel og hektisk i et tomt hus, og ungene har vœrt supertålmodige. En uke på luftmadrass som reklamerte med "comfort anywhere" og "will make you feel like you are sleeping in your own bed."  WHAT??? Skulle vœrt utstyrt med varseltrekant! Eller "not recommended for age 40+".


Legger man til en uke med pulverkaffi fikk mor fort en middels mental utfordring.

Men i morgen kommer forhåpentligvis sengene, og i slutten av uken kommer sofaen. Og vi har nattbadet i vårt eget svømmebasseng og sett opp på stjernehimmelen, og tenkt at vi er veldig heldige som er her. Så får vi ta tingene som de kommer.

Karina og Andreas går på samme skole, Cinco Ranch Junior High. De har gått opp et klassetrinn ifht hjemme, litt usikker på hvor lurt det var, men her er det visst skolen som bestemmer. Den var begynt en uke før vi kom, så de fikk ingen easy start der. Fullt kjør fra første time, løping mellom klasserommene og hvordan var det de lockerne virket egentlig? Heldigvis er det mange som ønsker å hjelpe til, men det er mye nytt. Og skolebussen kommer 06:45 om morgenen..

Det ble mange timer med lekser den første dagen. Da er det bra å ha en smart far..

Så vi får si som Pippi: "Nei det tror jeg ikke jeg har gjort før, så det kan jeg nok klare!"