Hun tok som vanlig ikke lett på oppgaven, og hadde for anledningen til og med tatt et hurtigkurs i tørrlapping på morgenkvisten, bare sånn for sikkerhets skyld. Way to go Elin! Vi følte oss veldig trygge.
Men først en liten pumpedemonstrasjon. Tøysepumper i lommeformat duger verken for ekte syklister i gul ledertrøye eller de med handlekurv.
Sykling kan vœre farlig hvis man ikke følger med, og vi er jo safety-first damer, så jeg tror Elin på forhånd hadde avtalt med en amerikansk stuntmann på sykkel at han skulle vise oss hva som kan skje hvis man ikke ser fremover når man sykler. Det vi ikke visste var at en av damene (bergenser selvfølgelig) tar stuntjobber selv hun, så hun viste oss på en overraskende troverdig måte en elegant fallteknikk som gjør at man ikke får hull på buksen engang. Jaggu bra hun hadde hjelm! Siden plaster er såpass stort og tungt å dra på, brydde vi oss ikke om å ha det med oss denne gangen. Vi får vel se neste gang om det blir plass.
Vi fant ut at det var ca 20 km en vei, så da skulle det bli 40 km tur/retur, og det må vœre bra! Etter energiinntak i form av herlig sushi, sprudlevann og hvitvin, gikk turen tilbake som en lek.
Marianne hadde burtsdag i dag, og hun fikk en aldeles fabelaktig grønn wasabi is, trodde vi. Men det var visst grønn te-is, som visst ikke var noen smaksbombe. Men det er tanken som teller!
Så takk for initiativet nok en gang Elin, og takk for en fin tur damer!
