Og før man vet ordet av det, er man tilbake i det vanlige livet. Som om ingenting har skjedd. 2 års "ferie" er over. Jaggu gikk det latterlig fort.
Alt vi skulle se, alt vi skulle gjøre. Vi hadde jo så god tid. Ingenting hastet.
Yeah, right..
Litt fikk vi jo gjort, viktige ting alt sammen.
En praktisk mastergrad i kaffidrikking på Starbucks ble riktig nok gjennomført på rekordtid det første halvåret i Texas, men stort mer ble det vel strengt tatt ikke tid til da. Etterhvert som vi alle fikk en slags rutine i kaoset, ble dager fort til uker, måneder og år nesten helt av seg selv.
Så etter 2 år i en annen verden (for det meste min egen..) var det igjen på tide å tørke støv av ID-kortet, leite etter det krøllete skattekortet og bli en arbeider igjen. Å stå opp tidlig har jeg øvd på 2 ganger i det siste. Det viste seg å vœre for lite. Må nok øve MYE mer. En ytterst velvillig arbeidsgiver hadde holdt av en av de beste kontorpultene i landskapet, på en av de beste stjernene, "Golden Circle" så og si. Hvem trenger vel hornmusikk og velkomstkomite?
Med det siste bildet på kameraet i det porten åpnes for oss for siste gang i White Eagle Lane, Katy Texas, avsluttes herved eventyret.
For denne gang.
Hva fremtiden bringer, vet ingen. Men bra, det blir det garantert!
