Hvem sa det skulle vœre enkelt?

 Oslo vet virkelig hvordan man skal få en bergenser til å føle seg hjemme, og åpnet selvsagt alle sluser da vi stilte oss opp utenfor den amerikanske ambassaden grytidlig i morges. Positiv til Dovre faller er mitt mellomnavn, så jeg tok det med et smil og kjøpte 3 nye paraplyer på 7/11. Om noen fra ambassaden likevel er usikker på om det finnes forbedringsmuligheter i visaprosessen er det bare å kontakte meg. Jeg fikk god tid til å tenke der i køen på et trangt fortau, mens regnet øste ned og medbrakt bagasje må vœre mindre enn en kortstokk for å vœre US approved. To glade og morgenfriske barn hadde vi også med som fordrev tiden med å spørre hvor mye klokken var og om det var lenge igjen å vente.
Innendørs viste det seg etterhvert at 2003 var en svœrt dårlig årgang når det gjaldt mye, men spesielt når det gjalt pass, så selv om visumsøknaden min så ut til å vœre ok, måtte passet skiftes ut. Grønland Politistasjon neste, vent 5 timer (det gjør jeg nå), lever passet på ambassaden igjen (hvis den fremdeles er åpen), og ta flyet hjem (hvis jeg rekker det. )
Planen er å komme seg hjem i kveld, for i morgen står tindebestigning av Arnanipa med Sandvikspikene på programmet!