Kaffilykkelig og morestolt.

Sikkert ikke ordentlige ord, men like fullt; i dag er jeg kaffilykkelig og morestolt. Helt siden vi kom til Texas har jeg drukket pulverkaffi, og kan med hånden på hjerte si at det ikke har vœrt noen humørhøydare. Men i dag kom den hyggelige UPS-mannen på døren med min splitter nye gule kule espressomaskin. O' LYKKE!!! Har drukket så mange kopper i kveld at det nok blir kontinuerlig døgning til langt ut i neste uke. Er den ikke fin?

Og i går kom de 10 små eskene vi hadde med flyfrakt. Ikke mye, men veldig viktige ting som måtte vœre med: Bilde av meg og min kjœre venninne Karin som jeg savner veldig. Men jeg tror hun har glemt meg, for hun har ikke ringt en eneste gang, og er jaggu begynt å løpe marathon!

 Nydelige farmor som døde i vår, og som ble 103 år gammel.

Mummikoppene som minner meg om Karin og Sørensen, og de fine alvekoppene som minner meg om skjønne frøken Christina som plutselig ble fru Christina. Og de fine glassene fra København og Stå-på!-boken fra Anne Brit  med det store hjertet.

Og så er jeg litt morestolt i dag fordi jeg har hjulpet Karina med matteleksene selv om hun ville vente til faren kom hjem fordi han nok kunne det best. Men han skjønte det ikke, men det gjorde jeg:) HURRA!

Men aller mest morestolt er jeg av Andreas som fikk 120 av 100 grades i Art. Og av Karina som ikke ville vœre dårligere og tegnet en "two-point perspective" tegning som om det skulle vœre den enkleste sak i verden. Det har de nok fra moren, jeg har bare ikke fått utviklet talentet ennå:)

Her er dagens art-oppgave for Andreas:

Og her er Karina sin:

Så vi står på så godt vi kan og gleder oss over de små tingene. De er det tross alt flest av!