Klar - ferdig - Halloween!

The Andersens Halloweenlook 2011. Future Witch and Nerd.

Om vi feirer Halloween? Selvfølgelig! Vi er enkle sjeler. Har barn. OG bor i Amerika. Klart vi har gledet oss! Vi innrømmer at vi er med på kjøret, og vi liker det. Vi har pyntet, kjøpt inn gotteri herfra til Lofoten, fulgt regler og skrudd på de riktige utelysene. Og jeg må si jeg er litt overrasket over hvor koselig det faktisk var. Masse barn, små og store, foreldre som følger og står litt i bakgrunnen når de minste ringer på. Hvis utelyset står på kan de ringe på. Grei regel det, så slipper de små å bli skuffet, samtidig som de som vil ha fred får det.
Og man vet jo aldri; har vi nok snop eller har vi altfor mye snop? Hittil i kveld har vi bl a hatt besøk av Snøhvit, Supermann, en drøss med hekser, Miss Universe 2017, (barne)bruden til Dracula + Dracula, et blodfattig spøkelse, Angry Bird, Ninja, Zorro, en liten marihønemann som måtte fryktelig på do, en halv engel og en halv djevel, en fra Blues Brothers, en nerd og mange flere.

 Og snopet tok jaggu slutt, så jeg måtte over på kriselageret. Ingen av ungene kom imidlertid tomhendt hjem, trøtte og med gnagsår, men strålende fornøyd. Andreas var sikker på at de hadde vœrt i minst 200 hus.  Når man ser på fangsten tror jeg han har rett.

Her er noen kilo sukker tennene skal pløye gjennom før de råtner. Jeg får prøve å gjemme unna (hive?) en del. Heldigvis er ikke det amerikanske snopet i verdenstoppen når det gjelder smak, så jeg håper de blir fort lei. (evt. kvalm).

Og i morgen er det november..

Husmorhøst

Høsten i Houston var jammen fin. Den varte i 2 dager. Den ene dagen regnet det. Den andre dagen blåste det. Ferdig! Nå er det sol og sommer igjen. Utfordrer herved den bergenske høsten til å ta seg en studietur til Houston for litt inspirasjon.

Ellers går det i husmorliv med stor H her borte. Har aldri brukt så mye tid på å utrette så lite. Hva skal vi ha til middag? Hvordan lages det? Hvilken matbutikk skal jeg gå på?  Har vi utstyr? Hvor kan vi kjøpe mer utstyr? Hvorfor smaker alt jeg lager så rart? Og finnes det en trylleformel for å få de forb..... brødene til å heve??

De gode rundstykkene som jeg pleide å lage før ligner nå mest på udetonerte håndgranater. Det begynner ofte veldig bra. Jeg godsnakker med deigen, sånn at den er skikkelig motivert for første heving.

 Den går som regel over all forventning,  men så er det slutt på moroa. På en eller annen mystisk måte klarer deigen å snike seg ned fra en fin topp som lå fluffy over kanten til en slags hengekøyefasong i ovnen. Hver gang. Så nå driter jeg i det. All gjœrbakst er nemlig godt når det kommer rett fra ovnen, uansett, så nå bare spiser vi fort opp. "Har vi ikke middag? "spør ungene.  Jo, vi har hjemmelaget hengekøyebrød. "Har vi ikke middag?", spør Ketil. Jo vi har hjemmelaget hengekøyebrød. Dette spørsmålet er pussig nok ofte etterfulgt av ".., og hva har du gjort på i hele dag da?" Den slags spørsmål er det bare å overse, det er faktisk VELDIG travelt å leve opp til reinkarnasjonen av den norske 70-talls husmoren med sjekkhefte og forkle! Nok om det. Vi må ha litt bilder. Det er bare noen dager til Halloween, og det skal selvfølgelig feires på amerikansk vis. Så kommer du på besøk til oss blir du ønsket varmt velkommen av denne karen.

Innimellom all husmortravelheten ble det faktisk tid til et lite thai-matkurs hos flotte Elin. Og Elin er en sabla grei Houstonfrue, for hun skrev helt uoppfordret på bloggen sin at jeg var en mester til å lage Tom Yum suppe og peanøttsaus. Jeg blir altså så glad av sånn matlagingsskryt:) Takk Elin!

Frisk og tidig del II

Tre uker med maratonoppladning, og selvinnsikten og realismen begynner sakte men sikkert å vende tilbake. På tide med en måljustering. Dette kan vi. Viktig å ikke ha for høye mål. Den smellen har vi gått på før. Og er ikke maraton egentlig VELDIG langt? Kanskje halvmaraton er tingen? Eller kvartmaraton? En kvart maraton er jo faktisk OVER en mil! Men det klinger liksom ikke helt.  Promillemaraton? Er vel der jeg befinner meg nå. Idiotisk regel at man må løpe hele maratonen på en gang. Mye mer brukervennlig hvis man kunne sette sammen mange små promilleløp til en maraton. Og det kan jeg bare si: PT Amel(kamel) har IKKE innfridd. Planen var jo at jeg nå skulle elske jogging, men SÅ gøy er det virkelig ikke. Og i morgen skal vi liksom se hvordan det går, men den timen blir nok avbestilt. SÅ bra går det nemlig ikke, så den oppdagelsen kan vi trygt vente litt med. 

Nok om det:) Siden dette er hele familien sin blogg må de andre også få vœre med. Her er noen bilder av litt av hvert i ukene som har gått:

Tre-skinnegangen på berg- og dalbane på Keemah Boardwalk i Galveston.  Kan se ut som den er bygget av fyrstikker. Og ja, selv mor tok den.  

På vei på kino (Dolphins Tale) med barna i nabolaget. Lawson,
Mauraa, Grace, Karina og Andreas.

Texas/cowboydag på sjømannskirken

Opp fra en knusktørr kvisthaug i hagen kom denne en dag

Houston skyline gjennom bilvinduet på vei fra Pasadena til Katy

Old friends

I helgen var vi invitert på colombian BBQ til Betty og Guillermo, våre kjœre columbianske venner fra tiden i Venezuela, og som nå bor i Woodlands. Den typen venner som alltid vil ha en stor plass i hjerte, uansett. Den typen vennskap som trenger minimalt med vedlikehold, men som aldri vil forsvinne. Vi gledet oss også til å treffe igjen Juliana, som de adopterte i Venezuela da vi bodde der, og som nå er blitt 10 år. Sist vi besøkte dem her i Houston var hun 3 år, og en skikkelig prinsessa rosada.



Guillermo var spent på å se hvordan arrene i ansiktet til Andreas var blitt etter alle disse årene. Da Andreas var 2 år løp han gjennom en glassdør som knuste da vi var på besøk hos Guillermo og Betty i Maturin-Venezuela. Guillermo var med oss på sykehuset, og Andreas måtte sy ca 40 sting i ansiktet. Jeg husker det som om det var i går. Heldigvis gikk det bra, og i dag kan man nesten ikke se det. Når først skaden skulle skje, var det greitt at det skjedde i et land der fokus nr. 1 er skjønnhet..

Noen bilder fra helgen.

 Litt av det grillkongen kunne by på: Lobster tail, sirloin-steak ala Guillermo i ølmarinade og grillet ananas med sukker og kanel.

Lille Cookie

Frisk og tidig

Da er det bestemt. Opp og avgjort. Jeg skal bli sprek. En gang for alle. Rett i ryggen og fast i fiskebollen. Og det skal selvfølgelig vare resten av livet. Så da var det ingen vei utenom, så i dag har jeg meldt overgang fra sofaen til Lifetime Fitness. Og siden effekten nesten helt sikkert kommer til å vare resten av livet, og siden den hyggelige salgsmannen slengte på 3 gratistimer med personlig trener, så meldte jeg likegodt inn hele familien. Ingen grunn til at ikke også far skal lide litt.

I dag hadde jeg altså mitt første møte med en treningssal på veldig lenge, og ble møtt av min PT Amel. Hun kan ha vœrt 1,50 høy, og trente i langbukse, lang genser og hijab. Absolutt noe jeg nå vurderer, for ikke visste jeg at hijab faktisk gir krefter på Pippi-nivå. Anyway, vi tok en test, og det viste seg at jeg er rimelig normal på kondisfronten, men etter å ha brukt en avansert pølseklype konkluderte hun med at jeg faktisk nesten ikke hadde NOEN muskler, bare fett! Her var det mye å ta tak i! Spesielt biceps og triceps var sørgelige greier. Men det skal det bli en ordnings på nå! Så nå har jeg fått spesialdesignet treningsprogram, og hun har lovet at hun skal få meg til å ELSKE jogging, og det hadde jo vœrt storveis det, men jeg vedder på at det involverer jogging, og det er jo det jeg hater!

Så da har jeg likegodt meldt meg på en løpegruppe. For når jeg begynner å elske å jogge, da er alle muligheter åpne. Da skal jammen jeg også løpe maraton! Hvis min beste venninne kan løpe maraton da skal jeg også. Tenk så gøy vi kommer til å få det!

Til Karin søndag 02. oktober 2011

De vi er glade i er bare en tanke unna, og vi kan alltid fly til månen hvis vi vil.

Fly meg til månen

Fly meg til månen
og la meg synge blant stjernene

La meg se hvordan våren er
på Jupiter og Mars

Med andre ord
Hold min hånd

Med andre ord
kjœre kyss meg

Fyll mitt hjerte med sang
og la meg for alltid synge

Du er alt jeg lengter etter
alt jeg tilber og beundrer

Med andre ord
Vœr meg tro

Med andre ord
Jeg elsker deg

mandag all over again.

Når helgen er over, kommer det alltid en mandag. Helt ubedt kommer den, samma søren. Og av og til bare føles det som om det er mandag, selv om det ikke er det. Men i dag er det definitivt mandag, ikke bare på lat, men på ekte. Da vi kom ned i stuen ble vi ønsket god morgen av denne karen som lå på rygg og sprelte med beina:

Selv under mild tortur ville han ikke ut med hvor resten av slekten befant seg, så for å statuere et eksempel ble han raskt og brutalt tatt av dage. 

I dag har jeg tent lys for Karin, som plutselig mistet faren sin i helgen. Jeg skulle så gjerne gitt deg en god klem, og i sånne stunder er det tungt å vœre så langt vekke.