Når helgen er over, kommer det alltid en mandag. Helt ubedt kommer den, samma søren. Og av og til bare føles det som om det er mandag, selv om det ikke er det. Men i dag er det definitivt mandag, ikke bare på lat, men på ekte. Da vi kom ned i stuen ble vi ønsket god morgen av denne karen som lå på rygg og sprelte med beina:
Selv under mild tortur ville han ikke ut med hvor resten av slekten befant seg, så for å statuere et eksempel ble han raskt og brutalt tatt av dage.
I dag har jeg tent lys for Karin, som plutselig mistet faren sin i helgen. Jeg skulle så gjerne gitt deg en god klem, og i sånne stunder er det tungt å vœre så langt vekke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar