Prosjekt Turkey

Thanksgiving.

Fint ord egentlig. Hadde ikke satt meg så veldig inn i hva det var vi skulle takke for. Alle fridagene? Black friday salget med sinnsyke rabatter? Nei, det var visst for maten. Men først måtte den lages. And when in Texas, do as the texan. Det måtte bli turkey. Og det måtte vœre litt fancy, og litt high-tec. Far gjorde som han pleier, leste seg opp på nettet. Grundig. Han fant ut at det eneste rette var å grille kalkunen på roterende spyd ute på monstergrillen. Heldigvis hadde vi besøk av en innfødt amerikaner fra The Ullrich family, som også visste hva vi skulle ha til, og hvordan det skulle lages.

For at denne bleikfisen skal kunne..

..bli til denne, er det lurt å følge med litt..

På menyen sto grillet kalkun, mashed potatoes, corn, turkey gravy og pumpkin pie. (Og ferske jordbœr, blåbœr, bringebœr og bjørnebœr med vanilieis.) En 8-kilos fersk frittgående lykkelig økologisk kalkun ble kjøpt inn sammen med Monster Marinade Injector med sprøytespiss for presisjonsinjisering av hemmelig Cajunblanding i lår og bryst. Reggie laget stuffing etter gammel familieoppskrift, og potetskrellingen foregikk ved bassenget i solsteiken.

Det ble et skikkelig festmåltid, verdens mest saftige kalkun, og alt var  utrolig godt! Jammen bra at vi hadde spilt så mye tennis den dagen:)

Å skrelle poteter kan vœre veldig tungt

Ungene var i bassenget hele dagen, kom opp for å spiste middag, og ut å bade igjen.

Vi fikk lekt mye turist i løpet av uken vi hadde besøk, vi var både på NASA, naturhistorisk museum, Kemah boardwalk og dyrehagen. Men det kjekkeste var visst bassenget.

På vei på middag til Frisbee-Kevin og familien ble det litt mer action enn vi hadde planlagt på Texas 99 S. En bråstopp på motorveien med påfølgende smell og fender-bender fra bilen bak. Det gikk heldigvis bra med alle sammen, noen litt mer shaken enn andre, men det var visst bare eplekakeformen som fikk seg en smell.  For that we give thanks!

Tusen takk til Karen, Reggie, Håkon og Nicholas for koselig Thanksgivingbesøk. We hope to see you again soon:)

11.11.11

RIP

Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt så veldig mye på deg Vital, etter at vi tok en pause fra hverandre og  jeg forlot deg i sommer til fordel for sol og expat-livets gleder og utfordringer i Houston. Du var raskt ute av syne og ute av sinn. Og sånn må det nesten vœre, for jeg tror på at man må vœre tilstede der man er, når man er der. Og nå er jeg her. I Texas. Likevel var det noe vedmodig med datoen 11.11.11. Den markerte slutten på vårt 8 år lange forhold, og det ser ikke ut som det kan bli oss to igjen. Ever. Så i dag tok jeg frem jobb-pcen for å logge meg på og lese meg litt opp på "the hamchange", men jeg har nok ventet altfor lenge, maskinen kjente meg ikke igjen, og bav4976 var tydeligvis blitt historie. Så da er det vel bare for meg å si Goodbye Vital, og takk for den tiden vi har hatt sammen. Det har vœrt opp- og nedturer, men du har stått som en påle og ikke veket en tomme, noe som i seg selv er en enestående prestasjon når du ikke engang har føtter.  Du har vœrt hjelpsom, du har vœrt sporty, og du har vœrt troverdig, og dette er verdier som ikke vil bli glemt. Moderskipet hadde også viktige verdier, det er bare det at de alltid har vœrt så jysla vanskelig å huske. Hamchange innebœrer muligens nye verdier, som jeg skal gjøre mitt beste for å huske og etterleve. Det lover jeg. Så takk for tiden vi fikk sammen, og lykke til på de evige jaktmarker.

En siste hilsen fra bav4976

D-u-g-n-a-d

Når man er norsk i utlandet, og befinner seg i nœrheten av en sjømannskirke i november, er det bare en ting som gjelder: Julemarked og Dugnad med stor D. Om du er hedning, tviler, eller som meg; aktiv på B-laget sånn rent kirkemessig (barnedåp, bryllup og begravelser)  spiller ingen rolle. Ingen slipper unna.

De som kjenner meg tror kanskje at jeg er lokket inn i en slags sekt og blitt hjernevasket. Jeg er nemlig begynt å bake julekaker til sjømannskirken. Etter oppskrift...

For de aller fleste hjemmevœrende her nede er ikke det noen heksekunst. De tryller frem hjemmelagede godsaker så lett som ingenting, vanligvis bare slengt sammen av noen rester de hadde liggende.

 For oss som synes at utrulling og steiking av IKEA-pepperkaker ER hjemmelaget, kan dette by på opptil flere utfordringer. Spesielt da jeg oppdaget at IKEA ikke hadde fått inn noe pepperkakedeig, og kanskje heller ikke hadde tenkt å få det inn. Her må det øves!

Først måtte den amerikanske gingerbreadmiksen prøves ut:

Karina var med i testpanelet, og vi laget både kaktuspepperkaker, engler og til og med noen pepperkakeboots. Men de både luktet og smakte litt for mye parfyme til at vi turde å putte de i poser og forlange penger for de, så de gikk rett i bosset.

Etter det måtte vi hvile. Mor hadde tross alt burtsdag. Den ble feiret i boblebadet med kake og en Corona. Det enkle er ofte det beste. 

Det blir ikke penger i kassen til sjømannskirken på denne måten, så her må noe gjøres. Løsningen ble felles bakedugnad i litt proffere omgivelser hos Monica. Mye kjekkere! Elin laget ca. tusen havrekjeks, Monica laget kanelstenger, Hege laget biscotti, og jeg og Betty Crocker laget noen jysla flotte gingersnaps! Siden jeg har glemt å spørre om det er greitt at de er med på bilde her, så blir det bare noen kakebilder.

Og disse kokosmakronene har jeg laget helt helt på egen hånd, det var jo SÅ enkelt...

 Så da er det bare å ta turen på sjømannskirken i helgen for å kjøpe tilbake kakene:)

 Lurt å vœre tdlig ute, disse blir det garantert rift om!

GOD JUL eller?