Gyldig fravœr?

Fra tid til annen kan man bli så opptatt av det overveldende virkelige livet at eventyrblogging fra tøyselivet ved bassengkanten på solsiden kan komme litt i bakgrunnen. Det må ha vœrt det som skjedde. Tiden ble umerkelig brukt opp ’live’ på det forunderlige livet.

Nå nœrmer det seg imidlertid eksamenstid, og da er det ikke måte på hvor mye ledig tid som plutselig ligger slengende rundt her og venter på å bli brukt til alt annet enn lesing. Det obligatoriske skoleoppmøte mitt har heller ikke vœrt noe å skryte av, så sertifiseringen henger vel i en tynn tråd  hvis ikke det blir seriøs skjerpings her. ”Life happened”, som han sier den godeste lœrer Grant. Derfor er det viktig at tiden fremover dedikeres fullt og helt til studiene.

Yeah right.

Så tradisjonen tro – jeg har som vanlig plenty med tid. Ingen kan dette bedre enn meg. Utsettelseskunstens mor og ubestridte ener . Skulle tatt seg ut om jeg skulle forandre på det nå. Så hva er vel mer naturlig enn å bruke litt tid på bloggingen igjen? Passer perfekt det. 

Dette er noe av det som skjedd siden sist: ( i ufullstendig og ukronologisk rekkefølge): Mor studerer, (i tillegg til vaktmesterpliktene og de daglige 2-3 timers kjøreoppdragene som umerkelig snek seg inn i jobb-beskrivelsen som expat-dronningmor), broderen har vœrt på besøk, Andreas har begynt på ny skole, vi har småfartet litt hist og pist; San Antonio, New Orleans, Lafayette, New York, Austin, mor har gjort ½ maraton og vi har hatt 3 generasjoner Andersen på besøk.

Da gjenstår det bare a finne noen flotte bilder, huske hvor de ble tatt og hvem som var der, komme på noen morsomme og treffende kommentarer,  og skrive litt om alt.

Men det får bli en annen vakker dag. I dag er det godt nok med noen hulter-til-bulter bilder.